Fjern deg selv fra nettet

Slettmeg.no, som ble lansert 8.mars i år, er et toårig prøveprosjekt levert av Datatilsynet. Formålet med tjenesten er å gi råd og veiledning til de som føler deg krenket på nett, eller som av andre grunner ønsker å få slettet eller rettet personopplysninger publisert på Internett.

Ole Morten Knudsen, rådgiver hos slettmeg.no, sier at responsen har vært svært god. Den første dagen ble det sendt inn 130 meldinger på kontaktskjema og like mange mail, 40 påbegynte nettsamtaler, i tillegg til en mengde telefoner. Ut over uka har det derimot roet seg litt, sier han til Itpro.no.

Mange av henvendelsene har dreid seg om profiler og hvordan slette disse. Noen spørsmål har vært knyttet til skattelister og katalogtjenester.

Noen av sakene har vært knyttet til reel krenkelse, og rådgiver Ole Morten Knudsen sier at i disse tilfellene har man klart å fått vekk noe informasjon, mens andre jobber de med fortløpende.

Knudsen opplever at norske nettaktører er opptatt av å få sett på de sakene slettmeg.no sender inn. Dette er gledelig. Utfordringen er saker som er knyttet opp mot utenlandske tjenester. Der er det ikke enkelt å trenge gjennom, men dette er noe vi tar med oss og jobber med å kunne utbedre, sier Knudsen til Itpro.no.

Datatilsynet slakter lagringsdirektivet

Hevder direktivet strider mot den europeiske menneskrettighets-konvensjonen.

Datatilsynet vil på det sterkeste advare mot at EUs datalagringsdirektiv implementeres i norsk rett, melder Computerworld.

Ifølge Computerworld innebærer direktivet en innsamling og lagring av trafikkdata: Hvem som kommuniserer med hvem, hvordan og når og en automatisk lagring av dette i minst seks måneder – også av for eksempel maskin-til-maskin-trafikk, utstyr som automatisk kan koble seg til Internett, kanskje mange ganger i løpet av et døgn.

- Dette innebærer at det ikke bare skal registreres enkelte øyeblikk av våre liv, men at registreringen nærmest blir kontinuerlig, påpeker Datatilsynet i sin høringsuttalelse.

Ifølge datatilsynet er dette en overvåkning som er alt for gjennomgående i forhold til behovet for å kunne avdekke, etterforske og rettsforfølge alvorlig kriminalitet.

Nødvendighetsvurderingen departementet har foretatt, er etter tilsynets vurdering så generell og “sjablongmessig” at den ikke er forsvarlig, skriver Datatilsynet.

Direktivet er allerede dømt lovstridig av forfatningsdomstoler på måten det er innført i Tyskland og Romania, mens debatten nå tilspisses i Norge.

Ifølge Datatilsynet innebærer datalagringsdirektivet en endring av norsk strafferett, og at det må være en grunn og en mistanke før det igangsettes overvåkning av enkeltpersoner.

- At staten iverksetter etterforskningstiltak som retter seg mot hele samfunnet, uten at det foreligger mistanke mot noen, og før det engang er identifisert et mulig lovbrudd, innebærer et paradigmeskifte i norsk strafferettstradisjon og kan ses som et uttrykk for at hele folket settes under mistanke, heter det i høringsuttalelsen.

At tiltak er forholdsmessige, er blant kravene som stilles i Den europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK). Datatilsynet er av den oppfatning at datalagringen strider mot EMK artikkel 8.

Datatilsynet hevder direktivet medfører at du også må bevise din egen uskyld, noe som strider mot menneskerettighetskonvensjonens artikkel 6.

Giske samlet de unge pengesterke i 2020-gruppen

Avkjølt champagne og en dæsj kaviar var det eneste som manglet da nyrike gründere og arvinger av større formuer var samlet til tirsdagens første møte i statsråd Trond Giskes næringslivsutvalg.

Fellesnevneren for utvalget som nærings- og handelsminister Trond Giske (Ap) har komponert, er yngre, ambisiøse ledere med erfaring fra ulike bransjer og bedrifter, melder Gründer Økonomisk Rapport.

– Dette utvalget skal ikke trekke konklusjoner og heller ikke lage politikk, men komme med innspill til hva Norge kan leve av i framtida, sa Giske på vei inn til utvalgets første møte i Telenor-senteret på Fornebu.

Giske har tatt mål av seg til etablere flere utvalg, blant annet ett med tillitsvalgte fra fagbevegelsen, men det første i den såkalte Norge 2020-gruppen var forbeholdt ledere med tyngde i norsk næringsliv.

Blant de mest profilerte i utvalget er Rema 1000-arving Ole Robert Reitan, Cecilie Fredriksen i Golden Ocean Group, Thomas Wilhelmsen i Wilh. Wilhelmsen og Stein Marius Varner i Varner-gruppen.

17 av de 19 utvalgsmedlemmene var i møte med Giske tirsdag. Kronprins Haakon var først med i utvalget, men trakk seg senere ut etter mye kritikk.

Nå kommer Idex-kortet

Fingeravtrykksensoren fra norske Idex bygges inn i amerikanske sikkerhetskort.

Fredag ble Idex notert på Oslo børs. Onsdag offentliggjorde selskapet at teknologien tas i bruk på konkrete løsninger, melder Teknisk Ukeblad.

Det betyr at en lang første utviklingsfase er over, og at kommersialiseringen snart er i mål.

I praksis handler det om at Idex’ løvtynne polymer-sensor for å lese av fingeravtrykk skal puttes inn i ulike typer id-kort fra amerikanske Validus Technologies.

Les også: Nytt ID-kort vil erstatte pass

- Deres kort er mest i bruk innenfor identifikasjonskontroll internt i banker og offentlige etater. I det siste har de også et fokus på nasjonale id-prosjekter, sier administrerende direktør Ralph W. Bernstein hos Idex til Teknisk Ukeblad.

Det betyr at Idex og selskapets partnere ikke er uaktuelle for det norske borgerkortet på sikt.

Les mer …

Torturerte fordi det var TV

Deltakerne i et fransk TV-eksperiment var villige til å gi dødbringende elektrosjokk til sine motstandere.

I det fiktive spørreprogrammet Zone Extreme overtalte den vakre kvinnelige programlederne deltakerne til å torturere sine motstandere for å ha gitt galt svar. Det skriver ABC Nyheter i dag.

Det deltakerne ikke er klar over er at de er en del av et omfattende eksperiment som skal vise hvilken ekstrem påvirkningskraft fjernsyn har til å manipulere vanlige mennesker til å begå infame handlinger.

Det fiktive spørreprogrammet, Zone Xtreme, tok utgangspunkt i den kjente amerikanske psykologen Stanley Milgrams eksperiment fra 1961, hvor han beviste at det var fullt mulig å få vanlige mennesker til å begå de mest bestialske handlinger dersom de var under mildt press fra autoriteter.

Det ferske franske TV-eksperimentet viser at også en programleder har autoriteten som skal til for å få deltakere til å påføre ekstrem smerte på andre.

80 personer sa seg villige til å være med i testingen av det nye, franske spørreprogrammet som hadde alle ingrediensene fra virkelighetens spørreprogram med en vakker, kvinnelig vert, et begeistret publikum og et konkurranseelement med spørsmål og svar.

I Milgrams eksperiment overtalte eksperten (E) personen (T) til å gi smertefulle elektriske sjokk til en annen person (L), som i virkeligheten er en skuespiller. Mange personer fortsatte å gi elektriske sjokk på tross av skuespillerens bønn om nåde.

Men Zone Xtreme skilte seg fra andre lignende konkurranser på ett vis: Her kunne deltakerne gi sine motstandere (spilt av skuespillere) stadig sterkere elektriske sjokk ved hvert gale svar.

Deltakerne ble oppmuntret av den vakre programlederen og av et ivirig publikum, og eksperimentet viste at svært få av deltakerne lot seg affisere av den ekstreme smerten de lot til å påføre sine motstandere.

Bare 16 deltakere nektet å være med på spillets premisser og trakk seg fra showet. Av de resterende som ble igjen var det få som gav seg før de hadde gitt motstanderne maksimalt elektrosjokk på 380 volt, som kan være dødelig dose.

Les hele saken på ABC Nyheter

- La oss innse virkeligheten

- Vi fanger neppe bin Laden levende, sier den amerikanske justisministeren, Eric Holder.

Osama bin Laden kommer aldri til at bli stilt for retten i USA, erkjenner den amerikanske justisministeren. Grunnen er ifølge Eric Holder, at det ikke noen gang vil lykkes å fange lederen av terrornettverket al-Qaeda i live.

Holder kom med sine antakelser under en opphetet debatt i Representantenes hus, melder Nettavisen.

Ministeren uttalte at det var langt mer sannsynlig å finne liket av Bin Laden, enn at han vil bli tiltalt i USA.

- La oss innse virkeligheten, sa Holder, og la til at Osama bin Laden «aldri vil bli fremstilt i en amerikansk rettssal».

Helt siden desember 2002 har det en rekke ganger vært spekulert i at Osama bin Laden skal være død. Men gang på gang har det dukket opp nye lydopptak eller videoer av bin Laden, hvor han kommenterer aktuelle hendelser.

Den franske avisen L’Est républicain trykket 22. september 2006 en rapport som sa at den saudiarabiske etterretningstjenesten nå er overbevist om at al-Qaidas leder Osama bin Laden er død. Dødsårsaken skulle visstnok være tyfoidfeber.

I ettertid har flere, blant annet Frankrikes tidligere utenriksminister Philippe Douste-Blazy, USAs tidligere utenriksminister Condoleezza Rice og representanter fra Saudi-Arabia sagt at det ikke finnes slike beviser.

Les mer …

Brukte tåregass og sjokkgranater mot demonstranter

Uroen fortsetter i det kriserammede Hellas.

Litt over 2000 sykepleiere og ansatte ved greske kraftverk demonstrerte tirsdag i Aten mot regjeringens kraftige sparetiltak. Dette til tross for at markedet har reagert positivt på Hellas kraftige kutt, melder TV 2 Nyhetene.

Opprørspoliti ble satt inn mot en gjeng ungdommer som kastet stein utenfor parlamentsbygningen i Aten. De brukte sjokkgranater og tåregass mot demonstrantene.

Ellers skal demonstrasjonene ha gått rolig for seg, men det er ventet nye demonstrasjoner i Hellas i dag.

– Trenger 55 milliarder euro

Tirsdag fikk grekerne nyheten om nye sparetiltak. En to prosents momsøkning er en sur pille å svelge for innbyggerne i et land som de siste uken har nærmet seg stupet med faretruende fart.

På grunn av flere års triksing med tallene er det ingen som kan si sikkert hvor alvorlig situasjonen i Hellas er. Men tirsdag møttes EUs finansministere for å drøfte krisen i sør – som i verste fall kan dra hele Eurosonen med seg i avgrunnen, skriver TV 2 Nyhetene.

Den europeiske sentralbanken mener grekerne trenger minst 55 milliarder euro for å betjene gigantlånene sine, men få venter at EU vil stille opp med mer enn halvparten av denne summen.

Tirsdag kveld måtte den greske finansministeren stå skolerett for sine europeiske kolleger i Brussel, men EUs finansministere klarte ikke å bli enge om hjelpetiltak for å få Hellas ut av gjeldskrisen.