– Vår kamp handler om Europas framtid

Rasende greske arbeidere venter på «dommen» og mener EU-landene forsøker å knuse arbeidernes rettigheter med sine kuttkrav.

– De neste ukene kan vi komme til å se ting vi ikke har sett før. Vi skal forsøke å lede våre folk på rett vei. Men arbeiderne er rasende.

I går var det hektisk møtevirksomhet hos fagorganisasjonen ADEDY, som organiserer 200.000 ansatte i offentlig sektor. Visepresident Ilias Vrettakos var ikke så opptatt av den økonomiske redningspakken som EUs finansministere kommer til å legge fram i dag. Han ville heller snakke klassekamp, melder Dagsavisen.

– Vår kamp handler om hvilket samfunn vi skal overlate til våre barn, og hva slags Europa vi vil ha. Dette er en kamp mellom kapitalister og arbeidere.

– Den politikken som EU-lederne legger opp til, vil bare forverre økonomien. Det er en antisosial politikk som vil ramme arbeidere i hele Europa. Så lenge EU tar mer hensyn til de multinasjonale selskapene, bankene og spekulantene, vil vi fortsette å demonstrere, sier Vrettakos som ikke utelukker en ny storstreik i nær framtid.

Les mer …

100 millioner på avveier

Minst 100 millioner kroner som Stortinget har bevilget til blant annet rus- og psykiatriprosjekter, har Helsedirektoratet brukt til ordinær drift.

Riksrevisjonen refser både direktoratet og departementet for dårlig styring, og mener ledelsen må eller burde ha visst om regnskapsrotet, melder Sykepleien.no.

Rus og psykisk helse var helsepolitiske satsingsområder i 2008, og Stortinget bevilget ekstra penger til disse gruppene.

Les også: Svineinfluensa-kampanjer for 17 millioner

Helsedirektoratet forvalter penger Stortinget bevilger til ulike formål. Direktoratet hadde i 2008 et budsjett på 9,5 milliarder kroner, hvorav 95 prosent av disse pengene skulle fordeles på 175 tilskuddsordninger. Tilskuddene skulle gå til kommuner eller frivillige organisasjoner.

Riksrevisjonen har nå kontrollert om alle pengene er brukt i tråd med Stortingets bevilgninger. Og det har de ikke, ifølge revisjonen.

100 millioner kroner av midler Stortinget har bevilget til tilskuddsordninger, har gått til intern drift av direktoratet.

- Vi ser ikke bort ifra at det kan dreie seg om et enda større beløp, sier ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen, Jens Gunvaldsen.

Les mer …

Fjern deg selv fra nettet

Slettmeg.no, som ble lansert 8.mars i år, er et toårig prøveprosjekt levert av Datatilsynet. Formålet med tjenesten er å gi råd og veiledning til de som føler deg krenket på nett, eller som av andre grunner ønsker å få slettet eller rettet personopplysninger publisert på Internett.

Ole Morten Knudsen, rådgiver hos slettmeg.no, sier at responsen har vært svært god. Den første dagen ble det sendt inn 130 meldinger på kontaktskjema og like mange mail, 40 påbegynte nettsamtaler, i tillegg til en mengde telefoner. Ut over uka har det derimot roet seg litt, sier han til Itpro.no.

Mange av henvendelsene har dreid seg om profiler og hvordan slette disse. Noen spørsmål har vært knyttet til skattelister og katalogtjenester.

Noen av sakene har vært knyttet til reel krenkelse, og rådgiver Ole Morten Knudsen sier at i disse tilfellene har man klart å fått vekk noe informasjon, mens andre jobber de med fortløpende.

Knudsen opplever at norske nettaktører er opptatt av å få sett på de sakene slettmeg.no sender inn. Dette er gledelig. Utfordringen er saker som er knyttet opp mot utenlandske tjenester. Der er det ikke enkelt å trenge gjennom, men dette er noe vi tar med oss og jobber med å kunne utbedre, sier Knudsen til Itpro.no.

Datatilsynet slakter lagringsdirektivet

Hevder direktivet strider mot den europeiske menneskrettighets-konvensjonen.

Datatilsynet vil på det sterkeste advare mot at EUs datalagringsdirektiv implementeres i norsk rett, melder Computerworld.

Ifølge Computerworld innebærer direktivet en innsamling og lagring av trafikkdata: Hvem som kommuniserer med hvem, hvordan og når og en automatisk lagring av dette i minst seks måneder – også av for eksempel maskin-til-maskin-trafikk, utstyr som automatisk kan koble seg til Internett, kanskje mange ganger i løpet av et døgn.

- Dette innebærer at det ikke bare skal registreres enkelte øyeblikk av våre liv, men at registreringen nærmest blir kontinuerlig, påpeker Datatilsynet i sin høringsuttalelse.

Ifølge datatilsynet er dette en overvåkning som er alt for gjennomgående i forhold til behovet for å kunne avdekke, etterforske og rettsforfølge alvorlig kriminalitet.

Nødvendighetsvurderingen departementet har foretatt, er etter tilsynets vurdering så generell og “sjablongmessig” at den ikke er forsvarlig, skriver Datatilsynet.

Direktivet er allerede dømt lovstridig av forfatningsdomstoler på måten det er innført i Tyskland og Romania, mens debatten nå tilspisses i Norge.

Ifølge Datatilsynet innebærer datalagringsdirektivet en endring av norsk strafferett, og at det må være en grunn og en mistanke før det igangsettes overvåkning av enkeltpersoner.

- At staten iverksetter etterforskningstiltak som retter seg mot hele samfunnet, uten at det foreligger mistanke mot noen, og før det engang er identifisert et mulig lovbrudd, innebærer et paradigmeskifte i norsk strafferettstradisjon og kan ses som et uttrykk for at hele folket settes under mistanke, heter det i høringsuttalelsen.

At tiltak er forholdsmessige, er blant kravene som stilles i Den europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK). Datatilsynet er av den oppfatning at datalagringen strider mot EMK artikkel 8.

Datatilsynet hevder direktivet medfører at du også må bevise din egen uskyld, noe som strider mot menneskerettighetskonvensjonens artikkel 6.

Giske samlet de unge pengesterke i 2020-gruppen

Avkjølt champagne og en dæsj kaviar var det eneste som manglet da nyrike gründere og arvinger av større formuer var samlet til tirsdagens første møte i statsråd Trond Giskes næringslivsutvalg.

Fellesnevneren for utvalget som nærings- og handelsminister Trond Giske (Ap) har komponert, er yngre, ambisiøse ledere med erfaring fra ulike bransjer og bedrifter, melder Gründer Økonomisk Rapport.

– Dette utvalget skal ikke trekke konklusjoner og heller ikke lage politikk, men komme med innspill til hva Norge kan leve av i framtida, sa Giske på vei inn til utvalgets første møte i Telenor-senteret på Fornebu.

Giske har tatt mål av seg til etablere flere utvalg, blant annet ett med tillitsvalgte fra fagbevegelsen, men det første i den såkalte Norge 2020-gruppen var forbeholdt ledere med tyngde i norsk næringsliv.

Blant de mest profilerte i utvalget er Rema 1000-arving Ole Robert Reitan, Cecilie Fredriksen i Golden Ocean Group, Thomas Wilhelmsen i Wilh. Wilhelmsen og Stein Marius Varner i Varner-gruppen.

17 av de 19 utvalgsmedlemmene var i møte med Giske tirsdag. Kronprins Haakon var først med i utvalget, men trakk seg senere ut etter mye kritikk.