Det er ikke bare på planeten Pandora at naturen og lokalbefolkningen trues av storsamfunnets jakt på verdifulle mineraler. Gullgravere søker lykken i Amazonas, mens deres sykdommer og giftspredning tar livet av urbefolkningen.
Grunnet finanskrisen skjøt gullprisen i været. Og høye gullpriser lokker fram gullgraverne.
Gullgraving er forbudt på indianske områder etter brasiliansk lov. Allikevel er yanomami-territoriet i grensetraktene mellom Brasil og Venezuela til stadighet invadert av gullgravere.
Det forrige gullrushet i området nådde toppen i 1986. Det forårsaket enorme ødeleggelser og førte til at mange menneskeliv gikk tapt.
- Dette er et område som det er allment kjent at har gull. Det var en voldsom invasjon av området for 20 år siden, hvor 15 prosent av befolkningen døde, sier daglig leder Lars Løvold i Regnskogsfondet til ABC Nyheter.
Om lag 30.000 yanomami-indianere lever i området som er på størrelse med Portugal. De er den største indianergruppen i Amazonas som lever et tradisjonelt liv i regnskogen, ifølge Regnskogsfondet.
- Gullgraverne har med seg resistent malaria. Befolkningen har minimal kontakt med omverdenen. De driver jordbruk og går på jakt. De lever veldig tradisjonelt, og er svært lite medisinsk motstandsdyktige, sier Løvold.
- I tillegg kommer de inn med sprit og sukker – som var det samme som skjedde mot indianerne i Amerika i 1880-årene – og de sprer seksuelt overførbare sykdomme, sier Løvold.
For å skille ut gullet fra sand og slam, bruker gullgraverne kvikksølv. Fisk fra regnskogens mange bekker og elver er svært viktig i deres kosthold. Kvikksølv brukt i gullutvinningen samler seg i næringskjeden og gir indianerne alvorlige helseproblemer.
- De varmer opp en blanding av kvikksølv, gull og slam, og det fører til at kvikksølvet fordamper og føres med vannveiene igjen. Dette forgifter både drikkevannet og fisken som indianerne lever av, sier Løvold.
